Alle norske sykehus har et sentralgassanlegg som sikrer trygg og økonomisk gasstilførsel. Gassen føres fra tank, flaskepakke eller gassflasker via et rørsystem til ulike gassuttak på sykehusets avdelinger.
Sentralgassanlegget kan bestå av:
- Medisinsk oksygen i flytende form i tank og i komprimert form i gassflasker/flaskepakker som reservelager.
- Lystgass på gassflasker.
- Medisinsk luft fra sykehusets egne kompressorer eller via gassflasker/flaskepakker.
- Medisintekniske gasser på de respektive avdelingene, f.eks. laboratorier.
Gassentral
Plasseres normalt på bakkenivå eller i et separat bygg.
Stabilisator
Gjør det mulig å distribuere medisinske gasser med redusert trykk til ulike bygninger og avdelinger på sykehuset. Stabilisatoren reduserer og stabiliserer trykket som er forskjellig i gassentralen og oksygentanken.
Trykkvakt
Sikrer at oksygentrykket alltid er høyere enn lystgasstrykket. Oksygentrykket må alltid være høyere, slik at lystgass ikke strømmer over i oksygenledningene via tilkoblet utstyr. Trykkvakten er også avdelingens reservesentral. Ved brudd på den sentrale gassforsyningen kan reservegassflasker, tilkoblet trykkvakten, midlertidig forsyne systemet.
Alarmenheter
Varsler om det skjer noe uforutsett med gasstrykket. Ved alarm om feil trykk skal det kobles til en reservegassflaske. Alarmen kan samtidig overføres til en bemannet alarmsentral.
Stengeventilskap
Skulle det oppstå feil i gassforsyningen til en operasjonsstue, slik at gass strømmer ut, kan gassen stenges av med ventilene i stengeventilskapet. Stengeventilskapet er plassert i korridoren utenfor hvert rom.
Gassuttak i vegg eller taksentral
Medisinsk oksygen, medisinsk lystgass, medisinsk luft og instrumentluft kommer vanligvis fra gassuttak plassert på veggen eller i taksentraler. Disse gassuttakene er konstruert slik at man aldri kan koble en slange til feil uttak. En uttaksventil stenges automatisk når slangen eller utstyret kobles fra. Dermed kan ikke gassen strømme ut i rommet.